Har lest dikt i dag. Debutanten Marit Bolsø Brodersen har skrevet en liten diktsamling med lette små dikttekster som delvis handler om postmannens rom som han har forlatt. Dette ligger ved elven. Men parallelt skriver hun om en togstasjon og ventende passasjerer. Diktene blir på en måte en fortelling.
Her en liten smakebit:
"Postmannens rom
Postveskereim sender skygge
langs golvet
sollys samles
i egt vannglass på pulten
lander på et ark
lyser over ord
skrevet med blekk, ubleket papir
hvitt i sola:
-sand
Sted: grønn ben
tid: togstasjon"
Og et annen smakebit:
"Duefjær lander på en sville i sporet
hvitt mot rødt
skulderen hans støtter hodet hennes
blått mot hvitt
hun blir fylt av et pust som slipper
lukker øynene"
Jeg leser ikke dikt så ofte, men en gang i blant er det fint å bare roe ned med dikt eller essays. Forfatteren til disse dikta er fra Ørlandet, og er billedkunstner.