Fra diktsamlingen Denne kjærligheten fra 2009.
Så trer jeg endelig ut
i et mildere landskap
der årstidene skifter
tiden går og man
med større letthet
kan se naturen gråne
i takt med en selv
Her
der det er så lett
å kunne elske
når man vet
at alt
ugjenkallelig
går mot slutten
på nytt
skal høsten
tone ut
i sprakende farger
i drømmer om
skarpt, ensfarget
grønt?
... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)