Tittel: Manilahallen
Forfatter: Ruth Lillegraven
Format: Innbundet
Sideantall: 231
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, BBP 2014
Kilde: Lese-eksemplar
Forfatter
STERK LESING
Jeg leste Urd tidligere i år som en del av samlesingen til Bokbloggerprisen som skal deles ut for aller første gang nå i september. Den likte jeg veldig godt og gleden var derfor veldig stor når jeg oppdaget av forfatteren skulle gi ut en ny diktsamling nå i høst. Denne gangen en biografi av en dame som heter Birgit, og som har hatt litt av hvert å hanskes med oppigjennom og kanskje litt mer enn folk flest. Biografien er skrevet i diktform.I Manilahallen, som forøvrig henspeiler til et rom med store vinduer på Modum Bad hvor Birgit var innlagt i et halvt årstid på 70-tallet en gang, møter vi som sagt Birgit. Vi følger henne fra hun ble født i 1946 og frem til i dag. Hun var gledesbarnet og det eneste barnet foreldrene fikk.
Moren er den som leser for henne, stryker henne over håret og tar seg av henne, faren gjør ingen av disse tingene, han holder henne ikke i hånden en gang. Med unntak av en gang han måtte løfte henne over en våt mark. Han virker veldig streng og ikke minst distansert.
Når Birgit er 4 år forsvinner moren, hun er på sykehus og Birgit må være hos bestemor og bestefar Lerke.Der lærer Birgit å si rævva for første gang, rævva, rævva, rævva.
Det var mye som gjorde inntrykk på meg med denne boken og jeg har lyst å nevne særlig en episode som gjorde skikkelig vondt å lese, og det var når moren lot som hun dro sin vei fordi Birgit ikke hadde vært snill, hun pakket kofferten og gikk.
Slutt no
ellers går eg
seier mamma
men eg
sluttar ikkje
eg gir meg ikkje
eg skjønar ikkje
sidan hugsar
eg aldri kva
eg sa eller
gjorde
men eg hugsar
at ho hentar fram
kofferten, legg kleda
nedi, smeller på loket
tek på findrakta
eg skal vera snill
ropar eg, eg lovar
men mamma
byrjar gå, går
oppover og
oppover og
oppover
blir mindre og
mindre og mindre
til ho berre er ein liten
prikk, til ho nesten er borte, til eg ligg på
bakken, græt og
spyr og blør
fra nasen
Birgit er en helt vanlig jente som er glad i dyr og liker å være i skogen. Hun liker å lese og høre på musikk.. men så skjer det noe med Birgit når hun fyller 12 år, noe som aldri skal skje, men som dessverre gjør det likevel, og den kvelden blir skyggen bak ryggen hennes sådd...
Vi følger Birgit videre og hun blir voksen, gifter seg og får barn, samtidig som hun utvikler en spiseforstyrrelse som fører til at hun i en alder av 33 blir innlagt på Modum bad med en kroppsvekt på kun 38 kilo.
snart står eg bøyd over
badekaret, lepjar vatn frå
dusjhovudet, berre litt, berre
bitte litt, og huda mi blir så tørr
så knitrande tørr, men eg smør
meg ikkje, ikke med nokon av
kremane i skapet, for alle kan
dei trengje gjennom huda
og bli til feitt
Dette var en meget sterk bok som jeg bevisst brukte flere dager på å lese, dette er ikke en bok eller et tema som du kan lese i full fart, her er det mye som skal fordøyes og bearbeides litt før en leser videre. I hvert fall var det slik for meg. Dette er ikke en bok som leses for underholdningens skyld ,men for å få vite litt om hva enkelte mennesker går gjennom og kanskje lære noe underveis.
Å lese om mennesker som tror at de er så feit at de ikke kommer gjennom dørene, at kroppen er altfor stor for døråpningen mens det i realiteten er plass til to stykker der, det er sterkt å lese og det gjør inntrykk.
Vi har alle vår egen historie og vår bagasje, noen mer enn andre. Det er tøft å lese om noen som må slite med ulike sykdommer, både psykiske og fysiske, men heldigvis så skjer det positive ting her også, så du må ikke grue deg for å ta fatt på boken.
Jeg syntes at det passet veldig bra til historien at den var skrevet i diktform, vi kom nært på og fikk ta del i hovedpersonens tanker og følelser på en unik måte. Lillegraven skriver veldig bra, og hennes poetiske måte å skrive på gjør denne sterke historien enda bedre etter min mening.
trea skifar og
blir grøne og trea
skiftar og blir gule
og trea skifter og blir
grå og trea skiftar og
blir kvite og trea
skiftar og blir
grøne
Lillegraven seiler opp som en ny favoritt her hos meg for nå har jeg hatt to gode leseopplevelser hvor hun har ført pennen og jeg kjenner at jeg er glad for at jeg ikke har lest alt hun har skrevet enda for da har jeg noe å lese på til hennes neste prosjekt er ferdig. Det vil si at jeg håper hun har nye prosjekter på gang for jeg vil ha mer.
Nå er det kanskje litt tidlig å si noe men det skulle ikke forundre meg om det ble nominert en ny bok av Lillegraven ved neste års nominasjon til bokbloggerprisen, jeg blir ikke veldig overrasket om så skjer.
Birgit var en av de første i Norge som stod frem og fortalte om spiseforstyrrelsen hun led av, i denne boken forteller hun bakgrunnen.På meg virker Birgit som en meget sterk kvinne,og jeg kan bare beundre henne for at hun valgte å gå ut med sin sterke historie. Det er viktig at slike historier blir fortalt, og derfor er det så fint når noen velger å stå frem.
Anbefales varmt og inderlig!
Bergens tidene gjorde et intervju med Ruth Lillegraven og Berit Bjerke som bokens Birgit heter i virkeligheten.
