Foto av lyrikeren Kolbein Falkeid: Cappelen Damm
I høst kjøpte jeg boken Kolbein Falkeid samlede dikt. Boken er på over 700 sider og inneholder dikt til og med diktsamlingen Vind, eple (2003)
Det er ikke enkelt å velge en smakebit fra boken jeg har kjøpt– det er mange fine dikt. Jeg har valgt ut to.
Det første diktet, Hevn, synes jeg passer fint til det vi nå opplever, naturens herjinger med oss. Selv om ikke jeg synes det er lavmælt tale; mer et stort brøl. Hva det kommer av, om det er menneskeskapt eller ikke, er det uenighet om. Det andre diktet, Det er langt mellom venner, antar jeg mange er enig i.
Hevn (Dissonans – 1968)
Jordens røst
taler lavmælt til oss.
Vi overdøver den
med vår snakksalighet.
Jorden tar det ikke tungt.
Den skal jo likevel
stoppe munnen på oss engang.
DET ER LANGT MELLOM VENNER (Opp- og utbrudd 1978)
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari: Flukten fra virkeligheten
