I innlegget om boken Alt er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerup skriver jeg om mitt møte med Inger Hagerups dikning.
Inger Hagerups dikt Lykke ble utgitt i diktsamlingen Videre som kom ut i 1945. I boken Alt er så nær megskriver sønnen Klaus at det meste av Inger Hagerups liv ble båret frem av utilfredshet og ønsket om å komme vekk. Nesten alt hun skrev hadde spør av denne rastløsheten. Lengsel er et banalt ord som hun likte godt, og selv hennes lykkeligste dikt, som diktet Lykke, dirrer av det.
Bildet etter diktet tok jeg i skogen våren 2012; som jeg lenger etter at våren skal komme! Våren er lykke for meg!
Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei -
han elsker – elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.
