Det ruslar ein stillferdig vind i hagelauvet, det er ein orm over tankane våre. Yr, yr over himmelen, yr mot dei kvitmåla veggane. Og natta full av tunge eple. Slik eg no formar hendene over kroppen din, slik eg no kjenner ein langsam angst spire. Arne Ruset Fra «Kunsten å stupe seg inn i ein […]
...
(Blogginnlegget er hentet fra Fivreldens ordvev)
