Mars var en helt ok lesemåned. På slutten av den kom påskeferien og om jeg ikke sank så dypt som til å lese krim*, så ble det likevel en del underholdningsromaner. Full av gode intensjoner tar jeg med meg pensum på toget, men når jeg sitter der vil jeg bare lese, uten å tenke så mye over det jeg leser.
*Var en tur innom Kristiansand i påsken og leste Fædrelandsvennen:
.JPG)
PROSA
1. ALICE ADVENTURES IN WONDERLAND av Lewis Carroll
2. DU KAN IKKE SVIKTE DIN BESTE VENN OG BLI GOD TIL Å SYNGE SAMTIDIG av Kim Hirthøy
3. DEN FORTROLIGE av Hélène Grémillon
4. KONGEN av Kader Abdolah
5. REISEN TIL BELLA COOLA av Kari Nygaard
6. THE MAGIC MOUNTAIN av Thomas Mann
7. MONSTERMENNESKE av Kjersti Annesdatter Skomsvold
8. NATTEN DRØMMER OM DAGEN av Ingvar Ambjørnsen
9. VINDAUGA I MATSALEN VENDER MOT FJORDEN av Mette Karlsvik
POESI
10. DETTE ER DET VI GJØR MED HVERANDRE av Kristian Bergquist
BIOGRAFI
11. VIRGINIA WOOLF av Bjørg Vindsetmo
SAKPROSA
12. BAGDAD INDIGO av Geir Angell Øygarden
13. TEQUILADAGBØKENE av Morten A. Strøksnes
ANNET
14. THOR HEYERDAHL SOM TEGNER med fire forord
--
DEN BESTE BOKA
Det hendte mens jeg leste Thomas Manns The Magic Mountain, som handler om ingeniøren Hans Castorp som drar opp på et sanatorium oppe i Alpene for å besøke sin fetter en tre ukers tid, men ender opp med å bli der i syv år og filosofere og drive dank, at jeg fant ut at tre år på det historisk-filosofiske fakultet er nok. Jeg foretok meg med andre ord en slags motsatt reise enn den Hans Castorp tar i romanen, fra det nyttige til det unyttige, fra det unyttige til det nyttige, mine damer og herrer, jeg har nemlig bestemt meg for å satse på realfag i stedet, bank i bordet. På den måten kan man si at The Magic Mountain er en roman som kommer til å følge meg livet ut bare pga. det faktum, selv om det selvsagt er godt mulig at jeg ville kommet fram til denne fremtidsplanen uten å lese Thomas Mann også (men jeg må innrømme at jeg liker tanken på at det er bøkene jeg leser som bringer meg inn på ting, slik at det å lese ikke lenger bare er å lese, men noe som fører livet i retninger, nettopp noe av det jeg elsker ved litteraturen, at den gjør nettopp det).
Samtidig leste jeg også Kjersti Annesdatter Skomsvolds Monstermenneske. Endelig! Og den handler om Kjersti som slutter på dataingeniørstudiene sine på NTNU og blir forfatter i stedet.
Jeg skal la det bli med det hva angår den saken. Boken i seg selv var verdt ventetiden. Jeg likte den muligens enda bedre enn Skomsvolds debutroman Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, og så godt som jeg liker den, sier ikke det rent lite.
Samtidig leste jeg også Kjersti Annesdatter Skomsvolds Monstermenneske. Endelig! Og den handler om Kjersti som slutter på dataingeniørstudiene sine på NTNU og blir forfatter i stedet.
Jeg skal la det bli med det hva angår den saken. Boken i seg selv var verdt ventetiden. Jeg likte den muligens enda bedre enn Skomsvolds debutroman Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, og så godt som jeg liker den, sier ikke det rent lite.
DEN KJIPESTE BOKA
Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen. En lang romantisering av (trashy) folk som lever på kanten av samfunnet. Ugh.
(Samtidig som jeg leste denne, snappet jeg også opp et nummer av Folk er folk, hvor det var en artikkel om romfolket som under holocaust-dagen fikk drikke kaffe og spise kaker på Grand Café, altså på samme sted som Christiania-bohemen en gang satt og drakk, som om det å bli sammenlignet med Christiania-bohemen er noe positivt, alksens drittlitteratur som de produserte, for ikke å snakke om den dekadente llivsstilen som det ikke ligger noesomhelst å trakte i etter, pføy!)
Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen. En lang romantisering av (trashy) folk som lever på kanten av samfunnet. Ugh.
(Samtidig som jeg leste denne, snappet jeg også opp et nummer av Folk er folk, hvor det var en artikkel om romfolket som under holocaust-dagen fikk drikke kaffe og spise kaker på Grand Café, altså på samme sted som Christiania-bohemen en gang satt og drakk, som om det å bli sammenlignet med Christiania-bohemen er noe positivt, alksens drittlitteratur som de produserte, for ikke å snakke om den dekadente llivsstilen som det ikke ligger noesomhelst å trakte i etter, pføy!)