Quantcast
Channel: Norske bokblogger » dikt
Viewing all 525 articles
Browse latest View live
↧

Adventsutfordring, del 12-14

December 14, 2013, 12:36 am
$
0
0
Da jeg begynte med denne adventskalenderen hadde jeg tenkt at det skulle bli artig. Spennende. Ikke stressende. Vel, det ble sistnevnte. Også. En ekstra ting å tenke på. Av og til kjekt. Jeg prøver å fullføre likevel:) Og tar med meg erfaringen til neste år.

Utfordringa for to dager siden var en "julesang-kveld". For meg ble det synging av julesanger på adventsmøtet i bygdekvinnelaget jeg er med i. Koselig. Lett for at sangen går for lyst for mange, obs! Julesanger er nydelige, stort sett, men for notert (skrevet i notene) for lyse for folk flest. Julesang-allsang skal være noe vi gjør sammen, og så føler mange sangere seg utenfor fordi de ikke kan bli med på alt uten å skade stemmen. Jeg tipper at mange bare lar andre synge og har lært seg å bare lytte. Og det kan også være veldig fint, forsåvidt. "O helga natt" må jeg bare få med meg i løpet av ei førjulstid, spent på om jeg får hørt den på konsert i kveld!

Utfordringa i går var "skriv et julekort". Og det gjorde jeg, og ga det til den hyggelige mannen i fiskebutikken som alltid plystrer melodier og har måkeskrik på høyttalerne (om sommeren). Sørlendingen i meg smelter da.

Nå i helga skal jeg ut og reise, og vet ikke hva jeg får tid til å blogge om eller gjøre av utfordringer. Men har snudd dagens lapp, og der stod det:



Det blir av enkleste slag, med et dikt jeg skrev for to år siden. Ha en fin dag, om den er snødekt eller ikke!



Nakne fingre

Har du
i det siste
kjent på snøen
med nakne fingre?

 – Synne




... (Blogginnlegget er hentet fra Lesehesten fra Sørlandet)
↧
Search

Svanesangen, del 2

December 15, 2013, 12:21 am
$
0
0
fortsettelse fra Svanesangen. 

Jeg forteller ham at Pirolt en gang lagde en trehytte, jeg tror den var på Odderøya, og at man kunne overnatte i den hvis man ville, at noen jeg kjenner gjorde det. Den var visst veldig fin. - Ikke du?, sier han. - Nei, sier jeg, jeg visste ikke hvem Pirolt var da. Jeg forteller ham om at Pirolt en gang lagde egne sedler, man kunne kjøpe andre kunstverk av ham med dem, eller bare ha sedlene på veggen fordi de var fine i seg selv. Så sier jeg at jeg egentlig ikke vet så mye om kunst, er alltid så redd for å bli avslørt, det beste er å avsløre seg selv før noen andre gjør det. Det virker ikke som det gjør noe, jeg tror han vet mindre om kunst enn det jeg gjør. Vi har ihvertfall masse å si om hvert verk. Jeg tenker på et essay av Knausgård hvor han skriver at han har en lav smak i nesten alt; han hører på musikk bare for behag, han spiser bare for å bli mett og han kunne likegodt hørt på duringen fra vaskemaskinen som å høre på klassisk musikk, han har en lav smak i alt, bortsett fra kunst og litteratur. Jeg tenker på at jeg har en lav smak i kunst, eller at den er ikke-eksisterende siden det er så sjeldent den er tilgjengelig for meg. Jeg prøver å si noe om dette til han jeg ser på kunsten med. - Du har lav smak i musikk ihvertfall, siden du bare hører på rap, sier han. Jeg prøver å forsvare det, men det er så typisk, jeg blir alltid kritisert for musikksmaken. Det er kanskje tilpass for meg, jeg er jo ganske arrogant selv når jeg får greie på andres litteratursmak. Jeg sier til ham at det alltid er rappere som får tekstpriser, bare så du vet. (Det er selvsagt ikke helt sant, jeg overdriver, den eneste jeg kommer på akkurat da er Lars Vaular.) Jeg forteller ham at jeg skrev engelskeksamen om tekstene til Tupac, det var i førsteklasse på videregående, den dagen begynte jeg for alvor å interessere meg for poesi. Han sier at det ikke er så dumt da, jeg skal få lov til å like den musikken jeg vil. Jeg sier at selvsagt får jeg lov til å like det jeg vil, alle får lov til å like det de vil. ... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)
↧
↧

Forfatterintervju: Lyrisk duo fra fortid, nåtid og inn i evigheten

December 17, 2013, 2:01 am
$
0
0
Forfatterintervju med Ellen Gill Johannessen, skrevet av Christian W. Holst  Dette intervjuet ble mandag publisert på forlagets hjemmeside, www.publicabok.no En mor som begynner å skrive dikt fra rundt 1950 og får dem publisert i den lokale presse, Familien og KK, og en datter med samme interesse som utgir sine tekster en generasjon senere, er en nyhet […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Skrivegleden)
↧

LOVE IN THE TIME OF GLOBAL WARMING av Francesca Lia Block

December 17, 2013, 1:43 pm
$
0
0
En eller annen gang i januar/februar forhåndsbestilte jeg Love in the Time of Global Warming etter å ha lest bloggen til Francesca Lia Block som heter nettopp den tittelen i mange år. Og fordi jeg jo er fan og alltid gleder meg til å lese en bok av henne. Denne gangen gledet jeg meg kanskje ekstra mye fordi jeg hadde lest et sted at Love in the Time of Global Warming skulle være en litt mer voksen bok enn det hun vanligvis skriver. Vanligvis er det ungdomsbøker hun skriver, og å, så eminent hun er til det, men hvordan skulle en voksenbok bli? Vel, etter å ha lest Love in the Time of Global Warming er det bare å slå bort det med en gang. Denne føyer seg inn i rekken av ungdomsbøker hun har skrevet, jeg skjønner ikke hva som gjør dette til en mer "voksen" bok enn de andre. Men ok, det kan hende jeg har lest feil, eller at de som skrev det ikke var til å stole på (jeg kan nemlig ikke huske hvor det var).

Den andre grunnen til at jeg gledet meg eksepsjonelt mye, er tittelen. Jeg elsker tittelen, som henspiller til en av mine absolutte favorittbøker: Kjærlighet i koleraens tid. Men akk. Etter å ha lest boka må jeg dessverre si at tittelen er det beste med boka, og det er mildt sagt synd.

Tittelen er ikke den eneste referansen til verdenslitteraturen i denne lille romanen. Hele historien henspiller på Odysseen. Blocks forsøk på dette er rotete og, synd og si det: Billig. Hovedpersonen Penelope legger ut på en reise for å finne sin familie etter at det store jordskjelvet, Earth Shaker, har slått ut jordkloden. Tror de. Los Angeles er ihvertfall slått ut, alt ligger øde og smogen er lav over bakken, de ser ikke sola (som allerede er dagliglivet i mange asiatiske storbyer) og bilene har sluttet å kjøre. Det må ihvertfall være hele USA som er slått ut, men sikkert hele verden når de tenker seg om, for hvis det bare var USA, hvorfor er det ingen som har kommet og reddet dem ennå? Emnet formelig ber om noe episk, men hos Block skynder karakterene seg gjennom post-apokalypse-Los Angeles som om det ikke er snakk om en millionby, men heller noe på størrelse med Oslo. Og plutselig er de i Las Vegas. Hva skjer i mellom, hva er i ørkenen f.eks.? Her burde det være en masse muligheter for at ting skal skje! Og nettopp sånn føles hele boka: Hvorfor skjer det ikke noe mer?

En skulle også tro at ting skulle føles litt mer tragisk når det er slik at hele verden er ødelagt; savnet etter plantene, dyrene, himmelen, de andre menneskene, farger, friske grønnsaker, vann! Karakterene lever på hermetikk, sparer på vannet, kjører gjennom smog i en jeep, møter nesten ingen, og de eneste dyrene de ser er oransje sommerfugler. Hvor er sorgen etter det som er tapt? Hvor er smerten? Mens jeg leser tenker jeg på The Road av Cormac McCarthy, på at den har alt dette, den formelig gnir smerte inn i brystet på meg. Love in the Time of Global Warming har ingenting, den er tørr, intetsigende. Og det gjelder ikke bare tapet av jorda slik vi kjenner den, men også skildringene av kjærligheten. Penelope møter Hex og Ex møter Ash. Skildringen av kjærligheten mellom disse er likeså; tørr, intetsigende. Jeg tror ikke noe på det.

Nå er det ikke akkurat lett å komme seg inn i hodene på epos-karakterer heller, faktisk ikke mulig, men man kan likevel lese lengsel, kjærlighet, sorg, savn og store bragder i Odysseen. I Love in the Time of Global Warming kommer vi inn i tankene til karakterene, ikke minst Penelope, men det føles ikke ekte i det hele tatt, bare simpelt, rotete.

Rotete er forresten hele boka. Som om ikke Earth Shaker er kaosskapende nok, viser det seg at noen også har eksperimentert litt for mye med genmanipulering og altså lagd noen monstre av noen kjemper som vandrer rundt i California. Uh-oh. De mange litterære referansene virker også for tilfeldig og jeg har dessuten sett mange av dem i bruk hos Block tidligere. F.eks. heter Ez og tvillingbroren hans Eliot navnene sine fordi foreldrene deres er litteraturprofessorer og poeter og har oppkalt dem etter Ezra Pound og T.S. Eliot. I boka Necklace of Kisses fra 2005 (som jeg forøvrig elsker og har lest mange ganger) het to av karakterene Ezra og Hilda. Uoriginalt, finn på noe nytt 'a! Kunne de ikke heller hett William og Carlos. Haha. Neida.

Nei, jeg er skuffet. Svært, svært skuffet. Is this the end of a love story? Håper ikke det. Det er litt sånn med Francesca Lia Block. Noe av det hun skriver er så fint og fantastisk at jeg leser det igjen og igjen, mens noe er så dårlig at jeg føler meg snytt. Håper det går bedre neste gang. ... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)
↧

Dikt; A Christmas Carol av Christina Georgina Rosetti

December 18, 2013, 12:00 pm
$
0
0
In the bleak mid-winter Frosty wind made moan, Earth stood hard as iron, Water like a stone; Snow had fallen, snow on snow, Snow on snow, In the bleak mid-winter Long ago. Our God, Heaven cannot hold Him, Nor earth sustain; Heaven and earth shall flee ... ... (Blogginnlegget er hentet fra Lukten av trykksverte)
↧
↧

HVER MORGEN KRYPER JEG OPP FRA HAVET av Frøydis Sollid Simonsen

December 19, 2013, 5:22 am
$
0
0
Vi kan ikke se mørket, men vi kan se i mørket. Svart finnes ikke, det er bare fraværet av noe annet. Øyet oppfatter stråler, vi ser ikke objekter, vi ser ikke andre mennesker, vi ser ikke verden, vi ser bare lyset de reflekterer. Jeg ser ikke deg, bare lyset som støter mor kroppen din om morgenen og kastes tilbake, til meg. Jeg fanger det opp, alt sammen. Vi blir født inn i lyset, og hele livet gjennom er dette hva vi ser, vi sperrer øynene opp, og alt vi kan se er lys. 

Slik beskriver Frøydis Sollid Simonsen hvordan det er vi ser. Jeg husker at vi lærte det i en naturfagstime på barneskolen og hvor trist jeg ble av det. Det var noe så veldig trist å få vite at vi ikke så tingene ut av noe i oss selv, men pga. lyset, noe utenfor oss, og jeg tror kanskje jeg ble trist fordi jeg fikk en følelse av isolasjon, av å være utestengt fra den "virkelige" verden. Det er en følelse som har fortsatt å komme til meg opp gjennom livet, med jevne mellomrom, men den har gått fra å handle om noe så biologisk som øynene våre til noe mer uhåndgripelig, summen av det jeg tenker og føler, sjela, og eksistensen.

I det hele tatt var det mange biologiske sannheter som gjorde meg trist. At alt kunne beskrives vitenskapelig, fjernet mystikken. Nå er det ikke sånn lenger. At vår verden er nettopp slik som den er, rører meg dypt. Naturen (og vitenskapen som hører til) rører meg dypere enn noe annet, det føles bedre jo mer jeg lærer og jo mer jeg vet. Tilfeldigheten at jordkloden vår befinner seg i akkurat riktig avstand fra sola f.eks. At hester ser ut akkurat som de gjør nå, når de før var små som rever og hadde tær. At vi lever våre små liv her, i et univers som er uendelig. For noen dager siden leste jeg en roman om en post-apokalyptisk verden etter den globale oppvarmingen og da etterlyste jeg sorgen og smerten over tapet av planter, dyr og blå himmel. I Hver morgen kryper jeg opp fra havet er det ikke snakk om noe savn etter jorda, for verden er ikke tapt for hovedpersonen som beveger seg rundt i Oslo, leser til biologieksamen, snakker med sin mor på telefonen og har kjærlighetssorg; men den beskrives med en stor kjærlighet.

Samtidig har hovedpersonen kjærlighetssorg, men over noe annet, rett og slett over noe så enkelt (og vanskelig) som et annet menneske. Hvordan hun har mistet ham, vet jeg ikke. Tapet og sorgen over tapet av dette mennesket skrives fram i symbiose med kjærligheten til naturen og jordkloden, jeg synes dette er så fint  gjort at jeg blir helt varm i magen.

Hjemmene våre er fulle av bakterier, mikroorganismer, små dyr som lever av oss og av hverandre. Dette gjelder overalt -- i blomsterbedet, på havbunnen og på baderommet. Noen bor inne i skjærefjøla og har det helt fint selv om vi vasker den etter bruk, noen bor i kjøleskapet, noen i sengetøyet. Også vi er fulle av bakterier, i magesekken, tarmene, i øyet. På håndflatene bor det hundrevis av forskjellige bakterier, og hver av oss har vår sammensetning av disse. Vi legger igjen bakterier på alt vi rører ved, vi kan ikke la være, rester av meg blir igjen og gror på tastaturet, på håndtakene på t-banen, på kortautomaten i butikken. Vi legger igjen en liten bit av oss selv på alt vi tar på, og du har tatt på meg og jeg står lenge i dusjen for å få det av. Vasker meg etter bruk. Jeg vil ha tilbake min egen bakterieflora. 

Forfatteren skriver om et enkeltmenneskes streben og mål side om side med hele arters streben og mål.

Men ikke alle tilfeller av å gå under slutter dårlig. Å dra tilbake til havet, ad undas, å gå under bølgene. Hvalene er et godt eksempel. De levde i Pakistan-India den gangen det var hav der, de lignet rever. De ønsket seg et annet liv. Vi kan følge fossilrestene gjennom femtitre millioner år og se hvordan de begynte å føde under vann, leve og tenke under vann. Til slutt var beina forsvunnet, de svømte med ryggraden og ikke med armene, de fant nisjer i havet og fylte dem. 

Allerede fra første side trekker boka meg inn i en stemning som varer hele boka gjennom. Det er nydelig, interessant, originalt. Noen av setningene og avsnittene må jeg lese om igjen umiddelbart. Jeg satt også med iPhonen ved siden av og begynte å søke opp grønngjennomsiktige havsnegler. Det finnes visst nemlig en havsnegle som har tatt opp et algegen i DNA-et sitt som gjør at den lever på fotosyntese. Et dyr som lever på fotosyntese! Det visste jeg ikke fantes! Og hele det avsnittet som omhandler havsneglen og hvor forfatteren sammenligner mennesket med den, er så fint. Vi er like, men ikke helt like. Vi er alle det samme, men ikke helt det samme. ... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)
↧

«Sår» diktsamling

December 19, 2013, 11:50 pm
$
0
0
Merethe Johanne Solberg Øiseth er født i Drammen, men for tiden bosatt bosatt i Tønsberg. Solberg Øiseth har skrevet i mange år, men lot lenge tekstene … ... (Blogginnlegget er hentet fra Litteratur i Vestfold)
↧

Dikt: Skjebnen av Inger Hagerup

December 22, 2013, 7:26 am
$
0
0
Jeg møtte skjebnen engang

Han  sprengte  forbi meg på en svart hest,

på vei mot havet.

I natten red han.

Skjebnen gnistret under hovene.

I armene sine holdt han en jomfru

Hennes hår flagret som vinger i måneskinnet,

hennes ansikt lyste hvitt som månen,

hennes hender var knuget om rytterens  nakke,

hun lo med høy, klingende stemme.


Jeg møtte skjebnen engang. ¨

Han sprengte forbi meg på en svart hest.


Han skulle ofre en jomfru i havet. 


Larkollen 22.desember 2013 - privat foto


... (Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )
↧
Search

Dikt: Hymne til Josef av Inger Hagerup

December 25, 2013, 12:02 am
$
0
0
Jeg har kun en bok om jul og det er Julehelg – norsk jul i diktning og billedkunst utgitt i 1991. I boken finner jeg diktet Hymne til Josef skrevet av Inger Hagerup.


I innlegget om boken Alt er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerup skriver jeg om mitt møte med Inger Hagerups dikning. Hun som ikke skrev dikt ifølge henne selv: hun bare sa det som det var.


Diktet skrev hun til sin mann Anders skriver Klaus Hagerup:  


«Når menn kjenner seg igjen i diktene hennes, er det nettopp fordi de er så intens kvinnelige. Når hun en sjelden gang skrev om en mann, så var det ikke annet enn en maskert kvinne hun skildret. Det mest typiske eksemplet på dette er diktet om Josef i Strofe med vinden, som ble utgitt i 1958. Der stod hun på høyden av sitt forfatterskap, og Anders hadde fått sine første og alvorlige depresjoner. Det var på denne tida han ble førtidspensjonert. Han gjorde siden et tappert, men mislykket forsøk på å vende tilbake til skolen. I ekteskapet var alt snudd på hodet. Han hadde overtatt ‘kvinnerollen’ og hun ‘mannsrollen’, for å bruke to forferdelige uttrykk.


‘Hymne til Josef’ var bevisst eller ubevisst et dikt skrevet til Anders og hans kvinnesinn.»


Klaus Hagerup forteller at både Inger og Anders ble forferdelig såret da Ragnvald Skrede oppfattet diktet som et angrep på Jesus:


«Jeg husker Ingers matte sorg og Anders’ fortvilte raseri. Den som skriver må forberede seg både på å få rettferdig kjeft og på å bli misforstått, men dette var noe annet. Det var hennes forfatterskaps første gave til Anders, som denne idioten kom og rev i stykker fordi han av en eller pervers grunn trodde det var et angrep på Jesus.»



Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by

forteller den gamle legende
som alltid er like ny.



Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.



Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?



Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?



Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.

Privat foto:

 ... (Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )
↧
↧

Bokanmeldelse: To stemmer av Astri Gill & Ellen Gill Johannessen

December 26, 2013, 10:59 pm
$
0
0
Forlag: Publica
Tittel: To stemmer
Forfattere: Ellen Gill Johannessen & Astri Gill
Format: Innbundet
Sideantall: 99
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt









Forfattere

Ellen Gry Gill Johannessen er født i Kristiansand i 1970, oppvokst der og i Arendal.
Hun ga ut sin sin første diktsamling "3898 ord om livet" i 2012. Hun har en egen blogg som heter Skrivegleden om du har lyst til å besøke henne der.


Moren, Astri Gill født i 1936 og død i 2009, oppvokst på Tromøya utenfor Arendal. Hun var hjemmeværende i 20 år, og har jobbet som sekretær i mange år. Hele tiden var hun en aktiv skribent, og denne boken inneholder 25 av hennes dikt.




Tidligere i år leste jeg den første diktsamlingen til Ellen og det var en samling som gikk rett til hjertet på meg. Gleden var derfor stor når jeg fikk vite at hun skulle gi ut en ny samling nå rett før jul. I denne samlingen har hun tatt med en god del av sin mors dikt som hun har skrevet opp gjennom årene. Diktene fant Ellen og søstrene hennes  når de ryddet ut av foreldrenes hus tidligere i år.
I forordet skriver Ellen at diktskrivingen har hun tatt etter moren sin og jeg har lyst til å dele noen linjer med dere nettopp derifra.

Diktene var aldri sentrale i vårt mor-datter forhold, men en liten del av hvem vi var for hverandre. Da Astri døde i 2009, hadde jeg planlagt å lese et av diktene hennes i minnestunden, men det ble for vanskelig. Jeg leste heller et av mine, som hun hadde gitt innspill på i margen. Da jeg leste hennes innvendinger, humret tilhørerne, spesielt fordi hennes kritikk av diktet mitt var at jeg skrev så altfor trist, hun ville jeg skulle beskrive livets lyse sider, for dem var det så mange flere av!
Diktene i denne samlingen er deres betraktninger, følelser og reaksjoner på begivenheter, opplevelser og relasjoner. Noen handler om ting som skjer ute i verden mens andre ligger mye mer nært. De aller fleste diktene er lett å forstå og slik er det ikke alltid med dikt syntes jeg.

Det var noen dikt som traff meg mer enn andre, blant annet diktet som Astri har skrevet som heter " I evighet" som gjorde veldig inntrykk på meg,og må jeg trekke frem diktet "En hyllest til Malala" som er et nydelig dikt Ellen har skrevet. Jeg kunne ha nevnt flere i samme slengen for dette var en fin diktsamling som jeg koste meg veldig med, og det er både rørende og fint at Ellen har tatt med en god del av morens dikt også.



Denne samlingen skal jeg ta frem igjen om ikke så lenge å lese en gang til, i hvert fall noen av diktene, fordi de var så fine og det er en del å kjenne seg igjen i.
Anbefales varmt!






... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧

Årssummering 2013: Oktober

December 27, 2013, 8:07 am
$
0
0
I oktober leser jeg dikt og skriver masse. Tenker mye på hunden jeg en dag skal ha og på Pål Sverre Hagen som er så kjekk. Drikker whisky med jobben og begynner å skrive for Fædrelandsvennen. Lou Reed dør og jeg hører på Velvet Underground en hel kveld, noe jeg ikke har gjort siden jeg var tenåring. Alice Munro får Nobelprisen i litteratur og jeg skulle ønske jeg var i Oslo og kunne høre på Sasha Grey i samtale med Audun Vinger. 

Månedens beste bok: Ingen som skilte seg veldig positivt ut. 
Månedens kjipeste bok: Gjøre godt av Trude Marstein.


I oktober får jeg avlagsbrev fra Finnmark fylkeskommune på en jobb jeg har søkt på. Min plan om å oppholde meg en lengre periode i Nord-Norge må utsettes.


Løper mye i bymarka og høsten er fin.


Får meg en dansk varmblods på delfôr. 


Leser Klasskampen. 


Planlegger å sende inn et spørsmål til Vigdis Hjorth i spalten hennes i Bokmagasinet, men glemmer det helt bort. 


I oktober kjøper jeg meg et gresskar på impuls og lager gresskarsuppe av kjøttet og snacks av kjernene. 

... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)
↧

Samleinnlegg #1

December 27, 2013, 3:30 pm
$
0
0
Siden jeg for evig henger etter med anmeldelsene mine i år, blir det tidenes første samleinnlegg med forskjellige bøker. Politi – Jo Nesbø Bok 10 om Harry Hole Sjanger: Krim Først utgitt: 2013 Format: Lydbok Forlag: Aschehoug ISBN: 9788242155771 Spilletid: 17 timer, 58 minutter Kilde: Kjøpt selv Jeg har ikke lest alle Harry Hole-bøkene, men det […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Julies bokbabbel - litteratur og småprat)
↧

Dikt: Grisen av Inger Hagerup

December 28, 2013, 11:43 pm
$
0
0

Bildet over fant jeg i Aftenposten for en del år tilbake. Synes det passer så fint til Inger Hagerups dikt om grisen:


Grisen står i sin grisebing
Og tenker dypsindig på viktige ting.
Undres om fleskeprisen
Går opp eller ned?
Tenker grisen


Jeg har for første gang på mange år ikke spist ribbe denne julen. Siden ribbe-eksperten oppholder seg blant pingviner og hvalross denne julen, hadde vi pinnekjøtt. Ellers spiser jeg kun ribbe på julaften og kald ribbe i juledagene.


Grisen skal være lik oss mennesker. Fant en artikkel om dette her: Mennesket og dets gris– bl a:

 «Selv om vi mennesker helst vil ligne på katter og gaseller og andre pene skapninger, er det i virkeligheten grisen vi ligner aller mest på. Kroppene våre er ganske like inni, og de gærningene som har smakt menneskekjøtt påstår av vi smaker som svin også."


... (Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )
↧
↧

Årssummering 2013: November

December 29, 2013, 1:00 am
$
0
0
I november lengter jeg etter snø og skiføre mens jeg løper ute i skogen. Jeg sykler mye og jeg leser til eksamen i matematikk. 

Månedens beste bok: Yahya Hassan av Yahya Hassan og Litt trist matematikk av Kjersti Annesdatter Skomsvold. 
Månedens kjipeste bok: Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete av Eunsum Kim.


 Soloppgang over Kristiansand. 


Planla å feire overstått eksamen med å se den nye filmen til Lukas Moodysson på kino, basert på kona Coco Moodyssons tegneserieroman Aldrig godnatt (som jeg likte veldig godt), men Fønix kino i Kristiansand viste den ikke og hadde tydeligvis heller ikke tenkt til å vise den. Sjekket deretter alle bygdekinoene i omegnen i tilfelle de hadde tenkt til å vise den, men nei. What to do? Må bare vente til den havner på DVD. Skuffende. 


Hadde mange morgenforinger i stallen. Det er koselig. 


Tok en selfie på jobb. Noen har syv års ulykke foran seg.


Klarte å kjøpe en God morgen-yoghurt uten skje til eksamen. Bad karma. Neida, jeg tror ikke på sånt. Trengte den heldigvis ikke da. Hjernen holdt seg skarp på bare frokosten og eksamen gikk dritbra. Gleder meg til brevet med sekseren. 
... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)
↧

Marengshjerte ~ Frode Håkonsen

December 29, 2013, 8:03 am
$
0
0
Frode HåkonsenJeg må le - julens bøker liksom! Lest har jeg, men kun kommet halvveis i Odinsbarn. Og så har jeg lest Marengshjerte som slett ikke var på listen, men da Beathe tilbydde seg å låne meg den ble det til at jeg satt med nesen i den noen dager. Det er jeg glad for!

Marengshjerte er Frode Håkonsens debutbok, og forlaget skriver at det er poesi om livet, guttens reise mot det å bli mann. For meg var det fantastisk å ta del i reisen. "Dikt kan være så mangt. Det kan være rim og regler. Det kan være lek med ord". For Håkonsen ble diktskrivingen en slags uttrykkskanal, har han uttalt. Poesien i Marengshjerte inneholder også eksistensielle spørsmål, som meningen med livet. Det handler om følelser. Savn, sorg, kjærlighet, lengsel.

Håkonsen håper at de som leser diktene finner en slags resonans i seg selv, kanskje reflektere over ting man ikke vil tenke på. Jeg fant det i mange av diktene, i helheten da jeg lukket boken, og det er dette jeg tror appellerer til folk flest og ikke kun et smalt publikum. Det er noe med å slakke på forsvarsverkene vi setter opp rundt sårbarheten, åpne opp for det som er innerst inne, som er for sårt til å vises frem. Det skal så lite til for å nærme seg hverandre, og likevel så mye. Det handler om å ikke ha mye å gi, men likevel alt. Hvor innestengt det føles med hemmeligheter, og drømmen om å bli fri, om å finne ro i uroen. Glede; gleden ved nærhet, kjærlighet og erotikk. Om å bli seg selv, være det som er en selv. Men også kraften som finnes i oss, hvor godt det er å kjenne når energien raser gjennom kroppen - kanskje vi burde slippe den til oftere? Diktene rører ved noe innerst inne i meg, får frem sårbarheten, følelser jeg nødig vil kjenne på. Dette er en svært fin poesidebut!

Innimellom er det lagt inn linker til multimedia som gjør det mulig å høre diktene opplest og tonesatt, samt ekstra dikt og en novelle. Håkonsen har sagt at han nok er mer litterært påvirket av karer som Bob Dyland og Ole Paus. Han er også veldig fascinert av Charles Bukowski og er farget av råheten, humoren og nakenheten hos ham. Nå har jeg enda en grunn til å lese Bukowski, som Heidi har skrevet mye om.

Frode Håkonsen (f. 1966) begynte å skrive dikt i godt voksen alder etter en fuktig aften på byen. Det begynte som en slags renselsesprosess og har etter hvert utviklet seg til en mer helhetlig uttrykksform, og publiserte diktene opprinnelig på bookface (en litterær gruppe på facebook). Han skriver både dikt, essay, kåseri og noveller. Det han skriver og da særlig poesien kommer brått til ham i inspirerte øyeblikk, enten fra egenopplevde situasjoner og innblikk i andres liv, eller gjennom litteratur, film og musikk som berører ham. På nettsiden hans finnes flere dikt og annet som er interessant å lese.

Marengshjerte av Frode Håkonsen
Nova Forlag, 2013
Norsk, bokmål
104 sider
Innbundet, lånt
... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)
↧
Search

Jeg elsker bokbloggere

December 30, 2013, 8:16 am
$
0
0
"Kjære krimelskende nordmenn, ta en pause fra drap og etterforsking, blodsprut og partering og les ei diktbok i helga ... (Blogginnlegget er hentet fra Hakonzen.net)
↧

Nytt år, nye mål

January 1, 2014, 2:57 am
$
0
0
På årets siste dag i fjor skrev jeg at målene for 2013 skulle være å henge med på lesesirkelen 1001 bøker og gjennomføre Off the Shelf Challenge. Den første har vært grei, jeg har lest elleve av tolv bøker og jeg fortsetter å henge med i år. Den andre var det verre med. Kun en av bøkene ble lest så jeg hopper over den utfordringen. Skjønt, jeg har lyst til å få lest noen av bøkene som har stått en stund i hyllen og har derfor meldt meg på en lesesirkel hvor man skal lese nettopp bøker fra bokhyllen og jeg satser på at det blir mer overkommelig når bøkene skal leses til en bestemt dato. Oryx og Crake skal leses nå i januar, og så er det Mrs Dalloway og Jølsens Brukshistorier og etterlatte arbeider. Bortsett fra det blir det spennende å se hva annet som kommer til å bli lest.

Godt nytt år til alle!
 


Nikita og meg i går kveld.


Litt lesing før fyrverkeriet. 


 
Sykluser
Nyttårsmorgen, himmel klar
bakken strødd med nattens vrak
Himmelstormernes korte liv,
så høyt de fløy, så langt de falt
50 milliarder alt i alt
Årskavalkader ruller forbi,
varetelling - summeringsfobi
Nå skal alt starte på nytt,
mange forsett for et bedre liv
Kroppen eldes år for år,
de bitre erfaringers dype sår
Om jeg bare visste det i fjor,
hva jeg vil innse i det nye år
Tier stille om de store vyer
som hodet fylles med i slike tider
Julestjerner falme må,
livets syklus, det får rå

~ Marengshjerte, Frode Håkonsen, 2013

Ikke mye vinter å spore i dette bildet fra søndag! 
Jeg håper på litt mer snø i det nye året :)
... (Blogginnlegget er hentet fra Melusinesplace)
↧
↧

«Litt trist matematikk», «Fasadefall», «Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shoop» og «The Martian»

January 1, 2014, 11:36 am
$
0
0
En norsk diktsamling, en svensk krim og en britisk chicklit. Diktsamlingen ble en skuffelse, den svenske krimromanen overrasket og chicklitboka gav meg fornyet tro på sjangeren. Godt at man ikke alltid ser seg blindt på sjangrer og forfattere. Ja, også … Les videre → ... (Blogginnlegget er hentet fra Hysj! Lesing pågår)
↧

Mitt litterære 2014

January 4, 2014, 11:12 am
$
0
0
Jeg har vært sent ute med å formulere lesemål for 2014, og hatt litt vanskelig for å bestemme meg for hva jeg skal prioritere å lese i år. Alle som kjenner meg eller har fulgt bloggen min en stund vet at jeg elsker å tvangslese litteratur. Jeg blir litt skeptisk hvis lesingen går for lett, […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Lines bibliotek)
↧

Bisarr Flyplassopplevelse

January 7, 2014, 1:51 am
$
0
0
Jeg har inntrykk av at når jeg skriver om mine reiser her på bloggen, er det alltid noe spesielt som skjer. Forrige gang klarte jeg å miste boken min, som jeg for øvrig nå har fått tilbake…Det ekspedisjonsgebyret jeg måtte ut med i den forbindelse, kunne nok ha gitt meg både en og to bøker, […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Skrivegleden)
↧
Viewing all 525 articles
Browse latest View live
Search