Dikt: Ordene av Inger Hagerup

January 9, 2014, 12:24 pm

≫ Next: Seselja og Cecilie

≪ Previous: Bisarr Flyplassopplevelse

$

0

0

Jeg sa til ordene: Bli ånd!

Bli liv! Bli kjøtt og blod og sånn

Men ordene skjøt rygg og sa:

-  Hvor skal vi hente ånden fra

For du som bare skriver oss

I tankeløshet eller tross,

Hva kjenner du til våre krav

Om hånden vi vil brukes av?

Din er bevæpnet med en penn

Du spidder oss i hjel med den.

Og dine ark er fylt med lik

fordi du selv har skapt oss slik.

  

Men ikke bare nok med det.

Selv døde får vi ikke fred.

Du steker oss med langsom ild

Fordi du ikke fikk oss til.

Å, menneske, hvor du tar feil!

Vi er din egen tankes speil.

La den få ånd og blod og liv,

Og sett deg så på ny og skriv!

Slik slynget ordene sin spott

som piler mot meg. De skjøt godt

jeg vendte tappert hjerte frem

og laget disse vers av dem.

Privat foto:

... (Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )

---

Seselja og Cecilie

January 11, 2014, 2:29 pm

≫ Next: Diktet ANKOMST av Johann Grip

≪ Previous: Dikt: Ordene av Inger Hagerup

$

0

0

Tidligere i januar leste jeg en utrolig god diktsamling - Urd av Ruth Lillegraven. Den forteller historien om den ugifte og barnløse Seselja som bodde i et lite hus på en gård på begynnelsen av 1900 – tallet, der hun levde et stille liv som syerske for de andre i bygda. Den handler også om Cecilie. En […] ... (Blogginnlegget er hentet fra siljes skriblerier)

Diktet ANKOMST av Johann Grip

January 15, 2014, 11:25 am

≫ Next: TEORI OM DET ENESTE av Nils Chr. Moe Repstad

≪ Previous: Seselja og Cecilie

$

0

0

Fra diktsamlingen Denne kjærligheten fra 2009.

Så trer jeg endelig ut 
i et mildere landskap

der årstidene skifter
tiden går og man 

med større letthet
kan se naturen gråne

i takt med en selv

Her

der det er så lett
å kunne elske

når man vet
at alt

ugjenkallelig
går mot slutten

på nytt

skal høsten
tone ut

i sprakende farger
i drømmer om

skarpt, ensfarget

grønt? 

... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)

TEORI OM DET ENESTE av Nils Chr. Moe Repstad

January 17, 2014, 11:23 am

≫ Next: Presseomtale av «To Stemmer» av Astri Gill og Ellen Gill Johannessen

≪ Previous: Diktet ANKOMST av Johann Grip

$

0

0

jeg strekker hånden mot henne
og tenker: hun er en alpefiol,
en rimtung alpefiol i et Europa
jeg elsket da jeg var 16:
2000 moh. bie, kolibri, furu
smeltevannsbekker, gressåser
og blomstene på verandaen som ikke trengte jord
3600 moh. bresnøen, murmeldyr, mose, ørn
alpinisten uten oksygenbehov eller kvalme

nå har jeg to halve lunger og det er nok til å skrive
men alt er tydelig på den kroppen
medisinerne trekker ut av kjølen
som om det er en skuff i skrivebordet mitt
hud og øyne forstørret i brevpressens glass
håret linjer i boka jeg skriver
når jeg ser ut over havet
og teoretiserer fjell

Slik er et utdrag fra Bok II av Teori om det eneste. Boka består egentlig av to bøker, to faktiske bøker, holdt sammen inni en slags kassett. Det det handler om er stupeulykken forfatteren selv har opplevd. Nitten år var han da han brakk ryggen.

Først leste jeg Bok I og deretter Bok II. Bok I får meg til å tenke på noe mekanisk, menneskekroppen som en maskin, mennesket i den store verdenssammenhengen; jeg vet dette ikke er første gang jeg sier at noe jeg leser får meg til å tenke på filmen The Tree of Life, men altså, jeg gjør det nå likevel. Jeg kommer tydeligvis aldri over hvor glimrende den er til å beskrive mennesket i det store universet, fra tidenes morgen, da vi ikke fantes ennå, da ingen dyr fantes ennå, men da det bare var gasser og støv, og jeg synes, ved andre slags gjennomlesning, at Moe Repstad får til noe av det samme.

For, Teori om det eneste er ikke umiddelbar lett å få tak i. Det er ikke før jeg leser for andre gang at jeg klarer å se, og når jeg leser den andre gangen, leser jeg på en annen måte. Jeg blar i begge bøkene samtidig, de fletter seg sammen i hverandre, speiler hverandre, og det er en mye mer interessant lesing. Bok II handler nemlig mer om jeg-et, og om mennesker rundt jeg-et. Faren, bestemoren, kona. Her beskriver han heller ikke like mange molekyler og mineraler som gatenavn, stedsnavn, plasser han har vært. Noe jeg lar meg begeistre over, som den kristiansanderen jeg er (for det er Kristiansand som er byen i Bok II), er dette avsnittet:

jeg bodde ved det høyeste fjellet i Vågsbygd
sørvendt, ned mot Furulia
under "snurrisen" og Bjørkelia
i enden av et skar, hvor det er risset: "KILL ROTTA"
i den helligste veggen

Et nabolag jeg har bodd i, i to år, og det har også noen andre jeg kjenner, som har bodd der mye lengre enn meg, som jeg sendte utdraget til, hvor så vedkommende kunne fortelle meg at ROTTA var kallenavnet på en lærer på en skole han hadde gått på en gang på 80-tallet, og at det ikke står "KILL ROTTA" lenger der nå, etterfulgt av et kart av område hvor jeg klarte å se "snurrisen", en gate som går i ring som visstnok var veldig gøy å sykle fort i. Og slik beskriver Moe Repstad altså hvordan han vokste opp, livet i bevegelse før ulykken, i farten, i kontrast mot de delene hvor han beskriver sykehus, leger, medisinske termer. De to bøkene med sine to ulike stemninger støtter opp om hverandre, det gir større mening å lese dem samtidig, om hverandre, som om de to er i symbiose sammen, hadde ikke vært like givende å lese bare én av dem, og det at de i formen er slik, underbygger det tematisk biologiske i diktene. Samtidig viser de ulike stemningene ambivalensen; det er ulykken, og så er det poesien:

jeg er Hindenburg
svevende, brennende
flammene skyter gjennom urinlederen
til solar plexus, ned i bekkenet
opp ryggsøylens frakturer
hvor huden er tynn og
hver nervetråd som millioner glødetråder
jeg lever sånn, jeg skriver sånn
jeg er høsten, jeg er vinteren ... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)

Presseomtale av «To Stemmer» av Astri Gill og Ellen Gill Johannessen

January 20, 2014, 11:43 am

≫ Next: Bokanmeldelse av “To Stemmer” hos Beathes Bokhylle, en av Norges beste bokblogger!

≪ Previous: TEORI OM DET ENESTE av Nils Chr. Moe Repstad

$

0

0

Boka «To Stemmer» ble omtalt på hyggelig vis i lokalavisa Arendals Tidende. Jeg liker overskriften veldig godt, «Mor og datter med To Stemmer». Og det er i det hele tatt en fin artikkel, skrevet av Linda Christensen, om bokprosjektet, om min mammas dikt og om mine dikt. Noe av det siste jeg sa til journalisten […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Skrivegleden)

Bokanmeldelse av “To Stemmer” hos Beathes Bokhylle, en av Norges beste bokblogger!

January 20, 2014, 12:52 pm

≫ Next: Kort bokanmeldelse: Dagane grå av Odd Eirik Færevåg

≪ Previous: Presseomtale av «To Stemmer» av Astri Gill og Ellen Gill Johannessen

$

0

0

Som jeg allerede har nevnt i dag, så er det veldig hyggelig med omtale av boka “To Stemmer” Like før jul skrev Beathe med den fine bloggen Beathes Bokhylle om boka, og det var veldig stas å lese. Hele anmeldelsen kan du lese hos Beathe, men her er et lite utdrag: Bokanmeldelse: To stemmer av […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Skrivegleden)

Kort bokanmeldelse: Dagane grå av Odd Eirik Færevåg

January 24, 2014, 8:28 am

≫ Next: Diktet ANKOMST av Johann Grip

≪ Previous: Bokanmeldelse av “To Stemmer” hos Beathes Bokhylle, en av Norges beste bokblogger!

$

0

0

Forlag: Samlaget
Tittel: Dagane grå
Forfatter: Odd Eirik Færevåg
Format: Heftet
Sideantall: 79
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 + bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget uoppfordret







Forfatter

Odd Eirik Færevåg er født i 1976 og er en norsk forfatter og lærer. Han jobber på en skole i Haugesund. Dette er hans debutbok.

EN GRIPENDE DIKTSAMLING

Forfatteren har skrevet en meget personlig diktsamling for sentralt står tapet av sin egen lille sønn, og minner fra sin egen søster som døde når hun bare var 5 år.
 Fem av diktene i samlingen er såkalte centoar, som betyr at et dikt er satt sammen av linjer som er skrevet av andre som en diktcollage.

 Noko har stoppa opp, men det er ikkje santdet heller. Det held på og held påsom ein tanke: ein bekk mellom lauvtrebak eit sjukehus. Eg skulle ha skrive dettemed ein øydelagd pennpå eit støvete ark på eit bord i eit tomt rom i gamlehuset, så kunne vinden opna vindauget_Me får aldri sjå son vår igjen.

Noen dikt var ganske lange og gikk over to sider mens andre bare var på en linje.

Ei jente har tatt på seg vinterjakka.Ho står i gangen, klar til å gå ut i 1985og bli der. Ho kjenner seg vel.

Dette var en tung og trist diktsamling, noen  gikk rett i hjertet på meg mens andre var helt ok. Noen dikt  skjønte jeg ikke helt, men likevel syntes jeg noen av dem var nydelige. Det går an det?  Et av diktene var skrevet på en måte som jeg ikke har sansen for,men kanskje det er bare meg som ikke har "knekt -koden" på akkurat den type dikt. Bokstaver som løper hit og dit har jeg ikke helt sansen for. Men alt i alt en fin og ikke minst gripende dikt-debut som fikk meg til å ta til tårene og en hyllest til de som står en nær: venner, familie, barn og foreldre.At diktene er skrevet på nynorsk var bare et pluss i margen.




Andre som har blogget om boken: Geir hos Bokbloggeir

... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)

Diktet ANKOMST av Johann Grip

January 15, 2014, 11:25 am

≫ Next: Dikt: Til fremtiden av Inger Hagerup

≪ Previous: Kort bokanmeldelse: Dagane grå av Odd Eirik Færevåg

$

0

0

Fra diktsamlingen Denne kjærligheten fra 2009.

Så trer jeg endelig ut 
i et mildere landskap

der årstidene skifter
tiden går og man 

med større letthet
kan se naturen gråne

i takt med en selv

Her

der det er så lett
å kunne elske

når man vet
at alt

ugjenkallelig
går mot slutten

på nytt

skal høsten
tone ut

i sprakende farger
i drømmer om

skarpt, ensfarget

grønt? 

... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)

---

Dikt: Til fremtiden av Inger Hagerup

January 26, 2014, 7:43 am

≫ Next: Dikt; «Lament of Mary, Queen of Scots, On the Approach of Spring» av Robert Burns

≪ Previous: Diktet ANKOMST av Johann Grip

$

0

0

Denne gangen handler sangen

atter om meg selv.

Jeg har noe tungt i blodet

som vil si farvel.

Selv om dette gamle trette

hjertet ennå slår

er dets triste, aller siste

budskap: Alt forgår.

La så være! Livets lære

har en større trøst:

Ennå kommer andres sommer

etter egen høst.

Ennå strømmer andre drømmer

levende i deg

som i morgen møter våren.

Hils dem da fra meg. 

Privat foto

... (Blogginnlegget er hentet fra tones bokmerke )

Dikt; «Lament of Mary, Queen of Scots, On the Approach of Spring» av Robert Burns

January 26, 2014, 9:58 am

≫ Next: Søvndyssende smakebit på en søndag

≪ Previous: Dikt: Til fremtiden av Inger Hagerup

$

0

0

Now Nature hangs her mantle green
On every blooming tree,
And spreads her sheets o' daises white
Out o'er the grassy lea
Now Pheebus cheers the crystal streams,
And glads the azure skies;
But nought can glad the weary wight
That fast in durance lies.

Now laverocks wake the merry morn
Aloft on dewy wing;
The merle, in his noontide bow'r,
Makes woodland echoes ring;
The mavis wild ai' mony a note,
Sings drowsy day to reast
In love and freedom they rejoice,
Wi' care nor thrall opprest.

Now blooms the lily by the bank,
The primrose down the brae;
The hawthorn's budding in the glen,
And milk-white is the slae:
The meanest hind in fair Scotland
May rove their sweets amang;
But I, the Queen of a' Scotland,
Maun lie in prison strang.

I was the Queen o' bonie France,
Where happy I hae been;
Fu' lightly raise I in the morn,
As blythe lay down at e'en:
And I'm the sov'reign of Scotland,
And mony a traitor there;
Yet here I lie in foreign bands,
And never-ending care.

But as for thee, thou false woman,
My sister and my fae,
Grim Vengeance yet shall whet a sword
That thro' thy soul shall gae;
The weeping blood in woman's breast
Was never known to thee;
Nor th' balm that draps on wounds of woe
Frae woman's pitying e'e.

My son! my son! may kinder stars
Upon thy fortune shine;
And may those pleasures gild thy reign,
That ne'er wad blink on mine!
God keep thee frae my mother's faes,
Or turn their hearts to thee:
And where thou meet'st thy mother's friend,
Remember him for me!

O! soon, to me, may Summer suns
Nae mair light up the morn!
Nae mair to me the Autumn winds
Wave o'er the yellow corn?
And, in the narrow house of death,
Let Winter round me rave;
And the next flow'rs that deck the Spring,
Bloom on my peaceful grave!       

25. januar er for øvrig Robert Burns Day i Skottland. Tror dessverre ikke at noen norske poeter kan skryte på seg at de har sin egen dag. ... (Blogginnlegget er hentet fra Lukten av trykksverte)

Søvndyssende smakebit på en søndag

January 26, 2014, 11:26 am

≫ Next: Bøkene jeg leste i januar; svenske tegneserier, velferdsstatens kollaps og sigaretter

≪ Previous: Dikt; «Lament of Mary, Queen of Scots, On the Approach of Spring» av Robert Burns

$

0

0

Vel, strengt tatt er det kanskje ikke søvndyssende. Men jeg har oppdaget at ettåringen sovner fortere om jeg hvisker til henne mens jeg sitter der, og da må man jo ha noe å hviske. De siste par kveldene har jeg husket å ta med meg bok, så hun har fått sovne til at jeg leste […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Lattermilds bokblogg)

Bøkene jeg leste i januar; svenske tegneserier, velferdsstatens kollaps og sigaretter

February 1, 2014, 3:36 am

≫ Next: #1/2014: Hvordan ligger jeg an?!?

≪ Previous: Søvndyssende smakebit på en søndag

$

0

0

I januar fikk vi endelig snø i Kristiansand, så jeg har gått på masse ski. Jeg begynte også med et helt nytt fag på skolen, fysikk, bare for gøy. Noe jeg derimot ikke har gjort i januar, har vært å lese prosa. Jeg har ikke lest en eneste roman. Jeg har ikke engang begynt på en, det ligger ikke en eneste roman på skatollet mitt (som fungerer mer som nattbord enn arbeidsplass). 

Men så kommer jeg på at jeg faktisk har lest hver eneste novelle i vinternummeret til The Paris Review, og i dag, første februar, ankom andre nummer av norske Granta. Gleder meg til å lese det. 

Noe annet jeg også gleder meg til å lese er Hanne Ørstaviks Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux. Var på litterær lunsj på UiA med henne for et par dager siden og det var så bra. 


SAKPROSA
1. EN AV OSS av Åsne Seierstad
2. FRYD OG FARE av Vigdis Hjorth
3. FARVEL NORGE. VELFERDSTATENS FREMTIDIGE KOLLAPS av Jon Hustad

POESI
4. TEORI OM DET ENESTE av Nils Chr. Moe-Repstad

TEGNSERIER
5. ZELDA OG PATRIARKATET av Lina Neidestam
6. BERÄTTELSER FRÅN ENGELFORS av Sara Bergmark Elfgren, Mats Strandberg, Lina Neidestam, Kim W. Andersson, Kare Johnsson

ANNET
7. IT av Alexa Chung
8. RØYK. HISTORIER FRA EN STANDHAFTIG KULTUR av Mariat Ausland og Egil Børre Johnsen (red.)

--

DEN BESTE BOKA
Det må bli essaysamlingen til Vigdis Hjorth. Har tenkt (og tenker fortsatt) mye på den i ettertid. Og så ble jeg skikkelig begeistra over Zelda-tegneserien til Lina Neidestam. Jeg har egentlig lest mye mer av det enn det ser ut på lista over, har nemlig lest alle bladene også, haha. Livsbetraktninger tatt på kornet!


DEN KJIPESTE BOKA
Jon Hustads bok om velferdsstatens problemer var definitivt den tørreste. Røykboka var kjedelig, det beste bidraget var Agnes Ravatn sitt: "Kjære Jon! Takk for sist. Eg kan dessverre ikkje vere med i boka di, for foreldra mine veit ikkje at eg røyker. Beste helsing frå Agnes." ... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)

#1/2014: Hvordan ligger jeg an?!?

February 2, 2014, 10:10 am

≫ Next: Storspring. Fabrikkdikt. – Lars Ove Seljestad

≪ Previous: Bøkene jeg leste i januar; svenske tegneserier, velferdsstatens kollaps og sigaretter

$

0

0

2014 flyr av sted, og vi er allerede i gang med februar. Det betyr at det er på tide med en liten oppsummering av måloppnåelsen i januar. Uten å røpe for mye kan jeg beskjemmet hviske at jeg nok ligger på nivå 1 (der nivå 3 er høyest), noe som betyr at det er store […] ... (Blogginnlegget er hentet fra siljes skriblerier)

Storspring. Fabrikkdikt. – Lars Ove Seljestad

February 4, 2014, 6:02 am

≫ Next: Gratulerer med dagen!

≪ Previous: #1/2014: Hvordan ligger jeg an?!?

$

0

0

Storspring. Fabrikkdikt. er Lars Ove Seljestads debut som lyriker, han har skrevet flere romaner (uten at jeg har lest noen av dem). Jeg ble nysgjerrig på disse diktene på Aschehougs høstpresentasjon og når den dukket opp godt synlig på biblioteket plukket jeg den med meg. På presentasjonen leste forfatteren selv (på video), og kanskje burde […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Lattermilds bokblogg)

Gratulerer med dagen!

February 6, 2014, 2:16 am

≫ Next: Møte med Britt Karin Larsen

≪ Previous: Storspring. Fabrikkdikt. – Lars Ove Seljestad

$

0

0

Diktaren Nils-Aslak Valkeappää  er kjend langt utover Sameland og Noreg og i høve Samenes nasjonaldag vil eg dela litt av langdiktet »Lyse vårnetter» frå diktsamlinga Vindens veier fra 1974. Vinden, reinen og menneska som følgjer reinen er alltid i bevegelse og gjennom årstidene skiftar tilhaldsstaden til flyttsamane. I diktet er mennesket sitt nære tilhøve til naturen sjølsagt med, men diktet viser òg til ei universell kraft som rommar dei kjenslene me tenkjer tilhøyrer mennesket. Kjærleik, mot og vilje finnest hos Valkeappää overalt i naturen og den som lever saman med naturen, kan næra seg av han. I … Les videre → ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokgauken)

---

Møte med Britt Karin Larsen

February 6, 2014, 10:00 pm

≫ Next: Russland og litteraturen

≪ Previous: Gratulerer med dagen!

$

0

0

Larvik folkebibliotek arrangerer møte med denne forfatteren mandag 10. februar kl 1900. Larsen står bak en større produksjon av både poesi og prosa. Hun … ... (Blogginnlegget er hentet fra Litteratur i Vestfold)

Russland og litteraturen

February 7, 2014, 4:22 am

≫ Next: Tanker om bok – Ruth Lillegraven: Urd

≪ Previous: Møte med Britt Karin Larsen

$

0

0

I perioden OL pågår, kan du låne bøker fra vår utstilling med litteratur om Russland og litteratur av russiske forfattere. I denne posten skriver jeg om noen av romanene som er utstilt. Det blir en kort presentasjon av Petersburg av Andrej Belyj (2001), En … Les videre → ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokgauken)

Tanker om bok – Ruth Lillegraven: Urd

February 10, 2014, 8:44 am

≫ Next: Kjærlighetens piskeslag

≪ Previous: Russland og litteraturen

$

0

0

Tittel:Urd
Forfatter:Ruth Lellegraven
Forlag:Tiden
Genre:Dikt
ISBN: 9788210053023
Antall sider:120
Utgitt:2013

Fra forlagets side:

Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar.

I 2005 markerte Ruth Lillegraven seg som ei ny og frisk stemme i norsk litteratur med diktsamlinga Store stygge dikt. «Debutantdikt til terningkast seks», skreiv kritikarane. Hausten 2013 er ho tilbake med ei ny samling. Dette er dikt som få gjer etter henne, der store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt.

Ruth Lillegraven ble tildelt BRAGEPRISEN 2013 for Urd.

Om Forfatteren - fra forlagets side:

Ruth Lillegraven - Foto:Paal Audestad

Ruth Lillegraven
(21.10.1978 - )
Ruth Lillegraven (f. 1978) kjem frå Granvin i Hardanger, og bur no i Lommedalen i Bærum. Ho debuterte med diktsamlinga Store stygge dikt i 2005 og har seinare gitt ut romanen Mellom oss og diktsamlinga Urd, samt tre bøker for små barn om søskenparet Mari og Magnus (sjå Samlaget).

PRISER
2012: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond
2013: Brageprisen

Mine tanker om Urd:

Dette er en av bøkene vi har nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse.
En vakker "roman" av dikt, korte linjer uten tegnsetting eller store bokstaver - linjer som vever seg nedover sidene og det visuelle bildet av linjene blir et vakkert syn for øyne som leser de.
Og hvorfor er tittelen URD?
Et godt tittelvalg for Lillegravens dikt-roman - URD symbolikken passer både til tema og handling. Urd (Urðr) var den norrøne skjebnegudinnen som kunne styre menneskenes liv - sittende under verdenstreet Yggdrasil ved brønnen Urdarbrunn spinner hun skjebnesveven.
Urd representerte fortiden - mens skjebnegudinnen Skuld dirigerte fremtiden og Verdane nåtiden.
Ukebladet URD er også tilstedeværende i dikt-romanen, det er "den gamle kvinnen" som leser dette.
Det er to kvinner som er sentrale i diktsamlingen - Cecilie er nåtidskvinnen, og Seselja er syersken og slektningen som har bodd i huset - hennes livshistorie følger vi gjennom store deler av 1900-tallet. Det er "Huset" som er bindeleddet mellom disse to kvinnene - og navnene deres er jo også egentlig identiske, med litt ulik uttale - kanskje et skille mellom gammel og ny tid - men livssyklusen er den samme til alle tider.
Cecilie er i nåtiden og venter barn - tvillinger, hun får overta den gamle gården på Vestlandet - og slik blir vi satt tilbake til oldeforeldrenes tidsepoke.
Del 1: Cecilie, heim
Vi starter i nåtid og fortsetter i Del 2:Soga om Seselja  - et langt og slitsomt liv som spenner fra slutten av 1800-tallet til 1975 - og det viktigste i livet var fødsler av en ny generasjon  -  å holde sykdom og sult unna, og overleve rett og slett. Likevel er det lyse stunder i Seseljas liv, hun vet å gledes over de små og nære ting, hus-katten  eller skjønnheten i naturen - eller bare det å leve.
Det er flere assosiasjoner man får til veving i denne diktsamlingen - det er fortid som veves sammen med nåtid, det er eldre generasjoner som veves sammen med den nye generasjonen - tvillingene som fødes, det er to kvinners liv og skjebner som veves sammen - og rammen rundt det hele er reisverket eller huset…
I neste bolk av boken er Seselja borte - Del 3:Lukkartid: "Sesenja som sydde seg gjennom to verdskriger er borte
Likevel høyrer vi føtene hennar over golvet (s.67) - ja, slik er det - fortid henger sammen med nåtid - vi tar med oss forfedrenes arv inn i nåtid og fremtid.
I Del 4:Obsposten, Rom 4064 møter vi Cecilie i en vanskelig ventetid - Seselja hadde ingen barn, men Cecilie venter to. Og i Del 5: Moder meg er det nye liv, tvillingene endelig kommet til verden.
Diktene som flyter navnløse nedover sidene gir assosiasjoner til livet som går fra fødsel til død - naturens gang - som Shakespeares sonetter har de bare nummer.
Og stemningen i dikt-romanen minnet meg litt om Jon Fosses verker - da er det ikke bare nynorsken jeg tenker på - men den litt mørke, alvorpregede atmosfæren - kanskje ikke så dystert som hos Fosse - men med et sterkt preg av livets og naturens gang fra fødsel til død. Slik er det jo bare…..

En stemningsfull og vakker diktsamling om livets gang - og det å være kvinne i to ulike tidsepoker.
Terningkast: 5+

NRK Kultur Video  - fin omtale og Bragepris

Forfatteren leser selv ... (Blogginnlegget er hentet fra Reading Randi)

Kjærlighetens piskeslag

February 11, 2014, 10:34 pm

≫ Next: Fra avisa 2

≪ Previous: Tanker om bok – Ruth Lillegraven: Urd

$

0

0

Cecilie Cottis Østreng har skrevet en sterk og god diktsamling, så velskrevet, så preget av liv levd at det er vanskelig å ikke tro hun har en karriere som stor poet utenlands under et ikke-gjenkjennelig pseudonym. ... (Blogginnlegget er hentet fra bokmerker.org)

Fra avisa 2

February 12, 2014, 1:05 pm

≫ Next: For åpen scene i Sandefjord

≪ Previous: Kjærlighetens piskeslag

$

0

0

Nå mens jeg allerede er i gang, her er også teksten jeg hadde i Fædrelandsvennen 21.1.2014.

--

Mer Darwin, mindre Freud
s

I høst etterlyste Jan Kjærstad mer Darwin, mindre Freud i norsk litteratur. Det er interessant i disse dager; endelig har vi fått snø, men den skulle kommet for lenge siden; forrige vinter lå det allerede et lag tidlig i desember, det er bare å bla seg tilbake på Intagram og se det. At det skjer en global oppvarming av kloden er det ingen tvil om, mindre opplagt er det at den er menneskeskapt. Uansett kommer den til å få følger for hvordan vi skal kunne leve på denne planeten, ikke bare et sted langt inn i fremtiden, men allerede nå. Ekstremvær gjør steder ubeboelige. At ting skjer andre steder enn her hjemme har også noe med oss å gjøre, egentlig er det jo bare ett sted vi bor på. Kjærstad ønsker mer litteratur om menneskets utvikling, vår utvikling i millioner av år. Altså mennesket fra et mer biologisk enn psykologisk synspunkt.

En av fjorårets debutanter treffer dette ønsket godt. Frøydis S. Simonsen skrev boka Hver morgen kryper jeg opp fra havet, om ei jente som studerer biologi og har hjertesorg. På kløktig vis beskrives noe så menneskelig som en kjærlighetssorg gjennom biologiske fakta og termer, f.eks. beskriver hun hvordan synet vårt fungerer, samtidig som hun sørgmodig får fram: Jeg ser ikke deg, bare lyset som støter mot kroppen din om morgenen og kastes tilbake, til meg. Hun sammenligner oss med andre dyr i verden, bl.a. en grønn sjøsnegle, visstnok det eneste dyret i verden som lever av fotosyntese, hvordan ville vi vært hvis også vi gjorde det?

Et annet av fjorårets utgivelser har også klart å knytte mennesket her og nå med mennesket som natur, Teori om det eneste av Nils Chr. Moe Repstad. Gjennom to bøker, som støtter opp om hverandre som om de var i en symbiose, beskriver han mennesket som en mekanisk maskin bygget opp siden tidenes morgen knyttet sammen med et individ i dag. Begge verkene får fram hvordan vi henger sammen med resten av verden i en enhet. For noen kan det virke selvsagt, men i en verden hvor folk fortsetter å kjøpe SUV-er (selv om de bare skal bruke den i byen) og statsministeren ikke nevner ordet 'miljø' en eneste gang i nyttårstalen, trenger vi en påminnelse, og paradoksalt, men ikke merkelig, nok er det ofte skjønnlitteraturen fremfor sakprosaen som best er i stand til å beskrive en virkelighet vi kan relatere oss til. ... (Blogginnlegget er hentet fra Sukkerrør)